Det var like før denne bloggen visnet og vandret hen til verdensvevens enorme arkiv av ubetydelige drittsider. Like før. Men her er jeg igjen, og ingenting skal ta knekken på bloggen min. Facebook klarte det nesten, men så fant jeg ut at det ikke var så morsomt som det så ut som, og at det virkelig ikke blir helt det samme å skrive smått personlige tekster til 100 venner (eller det mer korrekte 91, hvorav 20% er folk jeg ikke har snakket mer med enn en gang, men likevel ; jeg synes jeg er flink til å holde meg blant den harde og litt mykere kjerne av folk jeg kjenner. Puh. Måtte bare ta en avstikker. Ingen er vel venner med 600 personer?). Hittil har ikke bloggen vært så veldig personlig kanskje, men det kommer. Jeg har store planer om, etter et halvt år med bloggdrift, å legge ut bilder. Wow, sier sikkert noen, så spennende det blir å se bilder av denne kjekke karen. Nei, faen. På bildefronten er kanskje Facebook bedre? Lillafarge.

Apropos kjekk; det var en dame på 57 som presset puppen sin mot meg på jobb i dag, og mente jeg var finest i verden med brillene mine, men at jo, det var dyrt å kjøpe briller. Var det dårlig pruting, eller dårlig skjulte komplimenter? Fint å få god respons på sn egnen person, men til den prisen? Nei takk, slutt med store pupper i trynet til folk:) Når jeg nå tenker på det, så er det jo egentlig ganske frekt og freidig. Prrr.

Jeg kommer hjem til Trondheim fredag 13. Hurra! Ikke for datoen, men for sommerferie. Holla if you C me, biatch!